Han kommer med fred
Har du møtt blikket til et nyfødt barn?
Store og mørke øyne. Granskende blikk.
Det er noe hemmelighetsfullt i det blikket. Det bærer livets hellighet i seg. Det er de lavmælte, hellige øyeblikkene da selv de barskeste blir mjuke. Å få holde et nyfødt barn i hendene berører og beveger oss, og vi forundres over livets gave.
Var det slik det var for gjeterne som skyndte seg inn til Betlehem, og fant den lille familien? Var det for stort til å være sant?
De gikk. I tro.
Tegnet stemte som englene fortalte om: Den nyfødte lå i dyrenes matfat, i krybba. Kraftige never som vanligvis håndterte sauer, gress, vann og bål, de holdt nå han som englene sang og fortalte om.
Møtet med Josef og Maria og det vesle barnet, og fortellingene de kunne dele med hverandre, gjør de fattige gjeterne til de første som får møte den lovede Messias. De er de første som tror, og de takker for det de har fått se og skjønne. Tradisjonen plasserer dem i den vesle byen Beit Sahour, like ved Betlehem. Der er de fremdeles husket på, og hedret.
Det er en forbindelse mellom juleevangeliets fortelling om barnet i Betlehem og oss. Den forbindelsen handler om kjærlighet, om tro og håp.
Vi ser avtrykket av Guds kjærlighet til oss gjennom hele fortellingen om Jesus sitt liv, også i paradokset at Gud som er uendelig større enn alt vi kan fatte, ligger her i Marias fang.
Som et sårbart, nyfødt spedbarn.
For vår skyld, og for kjærlighetens skyld.
Det er en forbindelse fra gjeterne til oss: Troen kan gi oss også øyne til å se og ta til oss mysteriet, når vi åpner oss for det. Tro er ikke skråsikkerhet, men åpenhet mot at det finnes noe mer, noe hellig og evig som kommer til oss.
Håpet er også her: Gud har ikke latt sin skapning være alene.
Vi kan bli mørkeredde av det håpløse vi ser rundt oss når verden går i feil retning. I barnet som vi møter i julas fortellinger, stråler håpet fram.
Han kommer med fred.
Han vokste til å bli den Jesus vi kjenner fra evangeliene. Han som gjorde godt, gjenopprettet liv, og til slutt med all sin kjærlighet gikk gjennom døden for oss, for å gi oss det nye livet.
Siden har han aldri forlatt oss. Han er her sammen med oss, og gir oss av sin fred. Midt i alt det som er vanskelig å leve med, eller forstå. Midt i alt det som skremmer oss. Midt i alt det som er våre liv.
Dette er julas budskap: Kjærlighet som tåler alt. Fred midt i alt som er vanskelig. Håp midt i mørket. Nåde som bærer over alle dyp.
Gud er hos oss.
Velsignet jul!
Foto: kirken.no
PS: Du kan lese hele juleevangeliet i Lukasevangeliet, kapittel 2. Du kan lese mer i Matteusevangeliet kapittel 1 og 2 , og i Johannesevangeliet kapittel 1, vers 1-18.
Sørsamisk versjon:
Raeffine båata
Dagke datne vuajneme guktie adtjegh reakadamme maana dutnjien vuartesje?
Tjelmieh stoere jïh mïrhke. Vuartasjeminie.
Mij akt tjeakoes lea. Jieleme aejlies. Gosse onne maanam steerebe, dellie galkebe rontestalledh, jïh garresommes mïele sån myöjhkebe sjædta. Heajhkalibie jïh ussjedibie, hïegke stoere vadtesinie lea.
Maam ryöjnesjæjjah ussjedin gosse eengkelh jihtiejin jïh saarnoejin maana reakadamme Bet-Lehemmese? Stoere åavtoem vööjnin jïh govlin. Maam edtjin jaehkedh?
Skodtin Bet-lehemmese. Ojhte, onne maanam jïh eejhtegidie gaavnin.
Saatnan lij maam eengkelh soptsestamme. Maanam desnie gaavnin suejniej nelnie mejtie kreekh edtjin bårredh. Veaksehks gïeth mah sïrvh steereme, suejnieh jïh tjaetsie-lihtieh guadteme jïh dållem bïejeme, onne maanam steereminie. Eengkelh maanan bïjre soptsestamme jïh lååvleme.
Giefies ryöjnesjæjjah sjïdtin dah voestes almetjh gïeh Messiam, Lutniestæjjam gaavnesjin, jïh saarnoejin sijjieh Josefem jïh Maarjam jïh onne maanam vuajneme. Dah voestes jaahkoeladtjine sjïdtin, jïh dah gijhtiejin juktie dah maanam vuajneme jïh åavtoem heevehtamme. Daelie aaj almetjh saerniestieh ryöjnesjæjjah onne voenen luvhtie lin man nomme Beit Sahour mij Bet-Lehemmen lihke lea. Daaletje almetjh ryöjnesjæjjide mujhtieh jïh dejtie heevehtieh.
Jåvlevaentjele soptseste onne maanan bïjre. Mij akt jåvlevaentjelen jïh mijjen gaskoeh lea. Saernien jïh mijjen gaskoeh leah gieriesvoete, jaahkoe jïh håhkoe.
Jupmelen gieriesvoetem vuejnebe jïh aajhtsebe gosse saerniem Jeesusen jielemen bïjre govlebe. Stoere-aajmoem, Elmien Jupmelem vuejnebe gosse onne maanam Maarjan faerhmesne vuejnebe.
Jupmele goh slïedte-maana.
Mijjen gaavhtan, jïh gieriesvoeten gaavhtan.
Jaahkoe maahta mijjese mysteriumem vuesiehtidh gosse vuartasjibie. Jaahkoe mïelem rïhpeste, jïh dellie vuejnebe dam mij stööremes, aejlies jïh ihkuve lea.
Håhkoe daesnie lea: Jupmele ij leah jïjtse sjugniedimmiem laahpeme.
Bïllijibie, asvedibie, gosse vuejnebe veartene gåarhmoeh raadtan vualka. Jåvlen saernie baernien bïjre håhkoem vadta.
Raeffine båata.
Onne maana byjjeni jïh Jeesusinie sjïdti gie mijjese åehpie lea vaentjeli gielhtie. Buerielaakan dåemiedi, hïegkh jealajehti jïh minngemosth gieriesvoetine jaemeden tjïrrh vöölki mijjese orre jieledem vedtedh.
Ij gåessie gænnah mijjem laahpeme. Daesnie mijjine aktine lea, jïh jïjtse raeffiem mijjese vadta, mijjese gïej leah nåake biejjieh guktie geerve jielebe jïh geerve guarkebe. Mijjen luvnie lea gosse asvedibie. Mijjen luvnie jïh mijjen jieliemisnie.
Gieriesvoete mij gaajhkem gaarsjele, jåvli vaentjelisnie lea. Jïh raeffie gosse geerve biejjieh båetieh. Håhkoe gosse jemhkelde sjædta. Aarmoe mij mijjem giengeles vaevliej bijjelen guadta.
Jupmele mijjine aktine lea.
Buerie-sjugneds jåvlh!
Jåvlevaentjelem maahtah Lukasen vaentjielisnie lohkedh, mubpede kapitelistie. Lohkh aaj Meehten vaentjielistie, voestes jïh mubpede kapitelijstie, jïh Jåhhan vaentjielistie, voestes kapitelistie, voestes vïersen raejeste luhkie-gaaktseden vïersen raajan.
Herborg Finnseth
Nidarosen bïspe